George Washington
Multi tool use| George Washington |
|
| President i USA |
| Regjeringstid |
30. april 1789–4. mars 1797
|
|---|
| Parti | partiløs |
|---|
| Fødd |
22. februar 1732 i Westmoreland County i kolonien Virginia
|
|---|
| Fødestad | Westmoreland County |
|---|
| Død |
14. desember 1799 i Mount Vernon i delstaten Virginia
|
|---|
| Dødsstad | Mount Vernon |
|---|
| Mor | Mary Ball Washington |
|---|
| Far | Augustine Washington |
|---|
| Ektefelle | Martha Washington |
|---|
| Barn | Ingen |
|---|
| Medlem |
frimureri
American Philosophical Society
American Academy of Arts and Sciences
Société d'agriculture de Paris
|
|---|
| Føregangar | Ingen |
|---|
| Etterfølgjar | John Adams |
|---|
George Washington (22. februar 1732–14. desember 1799) var den fyrste presidenten i USA. Han sat som president frå 1789 til 1797. I tillegg til rolla som politikar var Washington også plantasjeeigar og militærleiar.
Oppkalla etter George Washington |
Hovudstaden i USA, Washington, DC, er oppkalla etter han. District of Columbia vart oppretta gjennom et vedtak i kongressen i 1790. Washington var mykje med på opprettinga, irekna plassering av det kvite huset. Washington-monumentet er eit av dei mest kjende landemerka i byen og vart bygd til ære for han. Universitetet George Washington University vart oppkalla etter han. Det økonomiske grunnlaget for universitetet var mellom anna aksjar som George Washington hadde gjeve for å oppretta eit nasjonalt universitet i byen.
Delstaten Washington ligg nord i USA på Stillehavskysten. Han er den einaste delstaten som er oppkalla etter ein president.
Washington valde West Point i New York til stad for militærakademiet i USA. Marinen i USA har oppkalla tre skip etter president Washington.
Andre døme inkluderer George Washington Bridge, som går mellom New York City og New Jersey.
Føregangar
|
President i USA
1789–1797
|
Etterfylgjar
John Adams
|
Presidentar i USA
|
|---|
George Washington (1789–97)
John A. Adams (1797–1801)
Thomas Jefferson (1801–09)
James Madison (1809–17)
James Monroe (1817–25)
John Quincy Adams (1825–29)
Andrew Jackson (1829–37)
Martin Van Buren (1837–41)
William Henry Harrison (1841)
John Tyler (1841–45)
James K. Polk (1845–49)
Zachary Taylor (1849–50)
Millard Fillmore (1850–53)
Franklin Pierce (1853–57)
James Buchanan (1857–61)
Abraham Lincoln (1861–65)
Andrew Johnson (1865–69)
Ulysses S. Grant (1869–77)
Rutherford B. Hayes (1877–81)
James A. Garfield (1881)
Chester A. Arthur (1881–85)
Grover Cleveland (1885–89)
Benjamin Harrison (1889–93)
Grover Cleveland (1893–97)
William McKinley (1897–1901)
Theodore Roosevelt (1901–09)
William Howard Taft (1909–13)
Woodrow Wilson (1913–21)
Warren G. Harding (1921–23)
Calvin Coolidge (1923–29)
Herbert Hoover (1929–33)
Franklin D. Roosevelt (1933–45)
Harry S. Truman (1945–53)
Dwight D. Eisenhower (1953–61)
John F. Kennedy (1961–63)
Lyndon B. Johnson (1963–69)
Richard Nixon (1969–74)
Gerald Ford (1974–77)
Jimmy Carter (1977–81)
Ronald Reagan (1981–89)
George H.W. Bush (1989–93)
Bill Clinton (1993–2001)
George W. Bush (2001–09)
Barack Obama (2009–17)
Donald Trump (2017–)
|  |
Denne historieartikkelen som har med USA å gjere er ei
spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å
utvide han.
| Autoritetsdata | - WorldCat
- BIBSYS
- Store Norske leksikon
- VIAF
- GND
- LCCN
- ISNI
- BNF
- BNF (data)
- LIBRIS
|
|---|
|
DU1KQ,5TAUwPixukg UhiH,0yV
Popular posts from this blog
For det lutherske bispedømet, sjå Nidaros bispedøme. Nidaros erkebispedøme var eit katolsk erkebispedøme med sete i Nidaros. Det vart oppretta av kong Olav Kyrre mellom 1070 og 1080 som bispedøme. Bispedømet vart opphøgd til erkebispedøme i 1153. Erkebispedømet vart innstifta av pave Anastasius IV i 1154, og var i funksjon fram til reformasjonen i 1537. Erkebiskopen sitt hovudsete var Erkebispegarden, rett ved domkyrkja Nidarosdomen. Frå 1152 til 1154 var Nicholas Breakspear i Skandinavia som paveleg utsending, og organiserte opprettinga av erkesetet. Innhaldsliste 1 Utbreiing og jurisdiksjon 2 Overhyrdar 2.1 Lydbiskopar 3 Biskopar 3.1 Biskopar 3.2 Erkebiskopar Utbreiing og jurisdiksjon | Kart over den nordiske kyrkjeprovinsen (1153-1387) Erkebispedømet omfatta i tillegg til Noreg øyane i vest i Noregsveldet. Nidaros var eit metropolitanerkebispedøme med fylgjande underliggjande bispedøme suffraganar: Bj...
Do VLANs within a subnet need to have their own subnet for router on a stick?
What are the differences between the usage of 'it' and 'they'?
Dragon forelimb placement
How do we improve the relationship with a client software team that performs poorly and is becoming less collaborative?
What typically incentivizes a professor to change jobs to a lower ranking university?
How to write a macro that is braces sensitive?
Modeling an IPv4 Address
Writing rule stating superpower from different root cause is bad writing
Can I ask the recruiters in my resume to put the reason why I am rejected?
Approximately how much travel t...
Tettstaden Birsay på Orknøyane. Ruinane av jarleplasset om lag midt i biletet. (Fotografi frå 2012) Utsikt mot Birsay og Brough of Brisay (fotografi frå 2009) Birsay er ein tettstad i eit sokn (parish) med same namn, nordvest på øya Mainland [Note 1] på Orknøyane, om lag 31 km frå Kirkwall. Staden er omtala fleire stader i Orknøyingasoga [1] , der han er kalla «Byrgesherad» (norrønt: Birgisherað ). Namnet skriv seg truleg frå elvenamnet Birgisá [2] . Innhaldsliste 1 Den gamle hovudstaden 2 Bispesetet 3 Jarlepalasset 4 Kjelder og utfyllande opplysningar 4.1 Notar 4.2 Fotnotar 4.3 Bakgrunnsstoff Den gamle hovudstaden | Hovudartikkelen for dette emnet er Torfinn Sigurdsson . Soknet er i dag i hovudsak ei jordbrukskommune men er mest kjend for dei mange kulturminna i området. Tettstaden Birsay blir gjerne omtala som «den gamle hovudstaden på Orknøyane» [3] , og ein viser d...
Denne historieartikkelen som har med USA å gjere er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han. 
