Petula Clark






















Petula Clark
Petula Clark April 2012.jpg
Clark i April 2012
Fødd
15. november 1932 (86 år)
Fødestad
Epsom, Surrey, England
FødenamnSally Olwen Clark
OpphavStorbritannia
AktivSidan 1939
Sjanger
Pop, schlager, teater, filmmusikk
Instrument
piano, vokal
Plateselskap
Polygon
Vogue
Pye
Imperial
Decca
EMI
Warner Bros.
MGM
Columbia
Verka som
Skodespelarinne, låtskrivar, vokalist
Prisar
kommandør i den britiske imperieorden, ridder av Ordre des Arts et des Lettres

Petula Clark (fødd 15. november 1932 som Sally Olwen Clark) er ein britisk songar, skodespelar og låtskrivar som har hatt ein karriere som har strekte seg over heile sju tiår.


Den profesjonelle karrieren til Clark byrja som underhaldar på BBC Radio under andre verdskrigen. I 1950-åra byrja å spele inn songar på fransk og fekk internasjonal suksess på både fransk og engelsk, med songar som «The Little Shoemaker», «Baby Lover», «With All My Heart» og «Prends Mon Cœur». I 1960-åra vart ho globalt kjend for hittane «Downtown», «I Know a Place», «My Love», «A Sign of the Times», «I Couldn't Live Without Your Love», «Colour My World», «This Is My Song» og «Don't Sleep in the Subway», og ho vart kalla «førstedama i den britiske bølgja». Ho har seld meir enn 68 millionar plater.[1]




Innhaldsliste





  • 1 Biografi


  • 2 Filmar


  • 3 Kjende innspelingar

    • 3.1 Franske singlar


    • 3.2 Tyske singlar


    • 3.3 Italienske singlar


    • 3.4 Spanske singlar


    • 3.5 Andre



  • 4 Kjelder


  • 5 Bakgrunnsstoff




Biografi |


Clark fekk songtimar hos mora, som var sopran. Ho stod på scenen alt sju år gammal og vart raskt fast å høyre på britisk radio, og fekk sitt eige show, Pet's Parlour, der ho song patriotiske songar som skulle auke moralen hos publikum. Ho var å berre 11 år gammal.


Etter å ha underheldt britiske soldagar i lag med andre barnestjerner som Julie Andrews og Anthony Newley, debuterte Clark som skodespelar med filmen Medal for the General i 1944. I byrjinga av 1950-åra var ho blitt ei superstjerne i Storbritannia og hadde spelt i over 20 filmar. «The Little Shoemaker» frå 1954 vart den første singelen hennar som nådde Topp 20, medan «Sailor» frå 1960 vart den første som toppa den britiske singellista. Likevel sleit Clark med å kvitte seg med barnestjernestempelet. Etter å ha seld over ein million eksemplar av songen «Romeo», gifta ho seg og flytta til Frankrike, der ho fekk ein sterk tilhengjarskare med ei rekkje hittar som «Ya-Ya Twist», «Chariot» og «Monsieur», som synte ein ny og meir sofistikert popsstil.


Clark vart ein del av den britiske bølgja og kom seg inn på den amerikanske marknaden i 1964 med «Downtown», den første singelen av ei britisk kvinne som nådde toppen av den amerikanske poplista. Det var òg den første i rekkje hittar i USA (hovudsakleg skriven og arrangert av Tony Hatch), som «I Know a Place» i 1965 og «I Couldn't Live Without Your Love» i 1966, og så igjen listetoppen «My Love». Samstundes var ho ei stor stjerne i Europa og toppa den britiske singellista i 1967 med «This Is My Song» frå filmen Grevinnen fra Hong Kong. I tillegg til å ha sitt eige BBC-program, sende NBC eit eige program om Clark i 1968.


Populariteten til Clark var på hell på slutten av 1960-åra, men singlar som «Don't Sleep on the Subway», «The Other Man's Grass Is Always Greener» og «Kiss Me Goodbye» nådde likevel salslistene på begge sider av Atlanteren. I 1968 tok ho opp att filmkarrieren og spelte i Finian's Rainbow, og året etter i Goodbye, Mr. Chips. I seinare år har Clark hovudsakleg heldt konsertar internasjoanlt, og hadde hovudrolla i Rodgers & Hammerstein-musikalen The Sound of Music i London i 1981. Etter at ho spelte i musikalen Someone Like You i 1990, som ho òg var med å skrive, debuterte ho på Broadway i Blood Brothers i 1993. I tillegg nådde ein acid house-miks av «Downtown» Topp 10 i Stoorbritannia i 1988.


I 2000-åra fortsette Clark å turnere fast verda over. Konsertane på Olympia i Frankrike i 2002 kom ut på CD og DVD, men det kom ikkje nye studioinnspelingar før ho i 2011 gjekk i studio med det irske bandet Saw Doctors for ein ny versjon av «Downtown». Kort tid etter arbeidde ho med produsenten John Williams på eit album. Det bestod av nye songar og coverlåtar og kom ut i 2013 som Lost in You. Berre tre år seinare kom Clark med eit nytt album, From Now On. I 2016 var Clark på turné til støtte for albumet.



Filmar |




  • Medal for the General (1944)


  • Strawberry Roan (1945)


  • Murder in Reverse (1945)


  • I Know Where I'm Going! (1945)


  • Trouble at Townsend (1946)


  • London Town (1946)


  • Vice Versa (1948)


  • Easy Money (1948)


  • Here Come the Huggetts (1948)


  • Vote for Huggett (1949)


  • The Huggetts Abroad (1949)


  • Don't Ever Leave Me (1949)


  • The Romantic Age (1949)


  • Dance Hall (1950)


  • White Corridors (1951)


  • Madame Louise (1951)


  • The Card (1952)


  • Made in Heaven (1952)


  • The Runaway Bus (1954)


  • The Gay Dog (1954)


  • The Happiness of Three Women (1954)


  • Track the Man Down (1955)


  • That Woman Opposite (1957)


  • 6.5 Special (1958)


  • À Couteaux Tirés (1964) (skreiv òg filmmusikk)


  • Finian's Rainbow (1968)


  • Goodbye, Mr. Chips (1969)


  • Drôles de Zèbres (1977)


  • Never, Never Land (1980)





Kjende innspelingar |



Franske singlar |




  • Prends Mon Coeur («A Fool Such as I») (1960, nr. 9)

  • «Garde-moi la dernière danse (Save the Last Dance for Me)» (1961, nr. 3[2])

  • «Marin (Sailor)» (1961, nr. 2)

  • «Roméo» (1961, nr. 1)

  • «Ya Ya Twist» (1962, nr. 1)

  • «Chariot» (seinare kjend som «I Will Follow Him») (1962, nr. 1)

  • «Les Beaux Jours» (original tittel: «Ramblin' Rose») (1963, nr. 10)

  • «Cœur Blessé» (original tittel: «Torture» av John D. Loudermilk) (1963, nr. 1)

  • «Je me sens bien auprès de toi (Dance On)» (1963, nr. 3)

  • «Ceux qui ont un cœur (Anyone Who Had a Heart)» (1964, nr. 7)

  • «Dans le temps (Downtown)» (1965, nr. 6)

  • «Un jeune homme bien (Well Respected Man)» (1965)

  • «C'est Ma Chanson» («This is My Song») (1967, nr. 1)

  • «La dernière valse (The Last Waltz)» (1967, nr. 2)

  • «Tout le monde veut aller au ciel» (1967)





Tyske singlar |



  • «Monsieur» (1962, nr. 1)

  • «Casanova Baciami» (1963, nr. 2)

  • «Cheerio» (tysk versjon av «Chariot») (1963, nr. 6)

  • «Mille Mille Grazie» (1963, nr. 9)

  • «Warum muß man auseinandergeh'n (Mit weißen Perlen)» (1964, nr. 17)

  • «Alles ist nun vorbei (Anyone Who Had a Heart)» (1964, nr. 37)

  • «Downtown» (1965, tysk versjon, nr. 1)

  • «Kann ich dir vertrauen» (1966, nr. 17)

  • «Verzeih' die dummen Tränen» (1966, tysk versjon av «My Love», nr. 21)

  • «Love – so heißt mein Song» (1967, tysk versjon av «This is My Song», nr. 23)

  • «Alle Leute wollen in den Himmel», (1967, tysk versjon av «Tout le monde veut aller au ciel», nr. 28)





Italienske singlar |



  • «Monsieur» (1962, nr. 1)

  • «Sul mio carro (Chariot)» (1962, nr. 1)

  • «Quelli che hanno un cuore (Anyone who had a heart)» (1964, nr. 4)

  • «Invece no» (song for San Remo-festivalen 1965, nr. 5)

  • «Ciao, ciao (Downtown)», (1965, nr. 1)

  • «Cara felicità (This is my song)» (1967, nr. 1)

  • «Kiss Me Goodbye (italiensk versjon)» (1968, nr. 26)





Spanske singlar |



  • «Qué tal, Dolly? (Hello, Dolly!)»

  • «Pequeña Flor (Petite Fleur)»

  • «Tú no tienes corazón (Anyone Who Had a Heart)»

  • «Cantando al caminar (The Road)»





Andre |



  • «Put Your Shoes on Lucy» (1949)

  • «House in the Sky» (1949)

  • «I'll Always Love You» (1949)

  • «Clancy Lowered the Boom» (1949)

  • «You Go to My Head» (1950)

  • «Music! Music! Music!» (1950)

  • «You Are My True Love» (1950)

  • «May Kway (Rose, Rose I Love You» (1951)[3]

  • «Mariandl» (med Jimmy Young) (1951)

  • «Where Did My Snowman Go?» (1952)

  • «The Card» (1952)

  • «Christopher Robin at Buckingham Palace» (1953)

  • «Meet Me in Battersea Park» (1954)

  • «Suddenly There's A Valley» (1955)

  • «Another Door Opens» (1956)

  • «With All My Heart» (1957)

  • «Fibbin'» (1958)

  • «Devotion» (1958)

  • «Dear Daddy» (1959)

  • «Mama's Talkin' Soft» (1959)

  • «Cinderella Jones» (1960)

  • «Marin» («Sailor») (1961)

  • «Ceux qui ont un cœur» («Anyone Who Had a Heart») (1964)

  • «Petite Fleur» (1964)

  • «Invece no» (1965)

  • «Dans le temps» («Downtown») (1965)

  • «Sauve-moi» (1977)

  • «C'est si bon» (1978) (med Mireille Mathieu)

  • «Fred and Marguerite» (1980) (frå Captain Beaky and His Band)

  • «The Bumble Bee» (1980) (frå Captain Beaky and His Band)

  • «Mr. Orwell» (1984)


  • Blood Brothers (International Recording) (1995)


  • Songs from Sunset Boulevard (1996)


  • Here for You (1998)


  • The Ultimate Collection (2002)


  • Kaleidoscope (2003)

  • «Starting All Over Again» (2003)


  • Live at the Paris Olympia (2004)

  • «Driven by Emotion» (2005)

  • «Memphis» (2005)

  • «Together» (2006), duett med Andy Williams

  • «Thank You for Christmas» (2006)

  • «Simple Gifts» (2006)

  • «It had to be you» (2007)


  • Duets (2007)


  • Solitude and Sunshine (2007)


  • In Her Own Write (2007),


  • Then & Now (2008)


  • Open Your Heart: A Love Song Collection (2009)


  • This is Christmas (2009)





Kjelder |




  • Denne artikkelen bygger på «Petula Clark» frå Wikipedia på engelsk, den 3. april 2018.

    • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:


  1. ↑ «Mini-Biography». Petula Clark.net. 28. oktober 2000. Henta 3. april 2018. 


  2. ↑ «French Record Charts». Petula Clark.net. Henta 3. april 2018. 


  3. ↑ Fujita, Chris (27. juni 2015). «Rose, Rose I Love You: The Story Of One Of China’s Greatest Hits | 蛮夷Barbarian Subject臣民». Barbariansubject.com. Arkivert frå originalen 10. august 2015. Henta 3. april 2018. 






Bakgrunnsstoff |




Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Petula Clark




Wikifrasar Wikifrasar har ei sitatsamling som gjeld: Petula Clark



  • petulaclark.net, offisiell nettstad


  • petulaclark.co.uk, offisiell nettstad i Storbritannia


  • IMDb om Petula Clark



Autoritetsdata

  • WorldCat

  • BIBSYS

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • ISNI

  • BNF

  • BNF (data)

  • SUDOC

  • NKC


-

Popular posts from this blog

Nidaros erkebispedøme

Image
For det lutherske bispedømet, sjå Nidaros bispedøme. Nidaros erkebispedøme var eit katolsk erkebispedøme med sete i Nidaros. Det vart oppretta av kong Olav Kyrre mellom 1070 og 1080 som bispedøme. Bispedømet vart opphøgd til erkebispedøme i 1153. Erkebispedømet vart innstifta av pave Anastasius IV i 1154, og var i funksjon fram til reformasjonen i 1537. Erkebiskopen sitt hovudsete var Erkebispegarden, rett ved domkyrkja Nidarosdomen. Frå 1152 til 1154 var Nicholas Breakspear i Skandinavia som paveleg utsending, og organiserte opprettinga av erkesetet. Innhaldsliste 1 Utbreiing og jurisdiksjon 2 Overhyrdar 2.1 Lydbiskopar 3 Biskopar 3.1 Biskopar 3.2 Erkebiskopar Utbreiing og jurisdiksjon | Kart over den nordiske kyrkjeprovinsen (1153-1387) Erkebispedømet omfatta i tillegg til Noreg øyane i vest i Noregsveldet. Nidaros var eit metropolitanerkebispedøme med fylgjande underliggjande bispedøme suffraganar: Bjørgvin bispedøme Oslo bispedøme Hamar bispedøme Stavanger bispedøme Kirkjub
Read more

Birsay

Image
Tettstaden Birsay på Orknøyane. Ruinane av jarleplasset om lag midt i biletet. (Fotografi frå 2012) Utsikt mot Birsay og Brough of Brisay (fotografi frå 2009) Birsay er ein tettstad i eit sokn (parish) med same namn, nordvest på øya Mainland [Note 1] på Orknøyane, om lag 31 km frå Kirkwall. Staden er omtala fleire stader i Orknøyingasoga [1] , der han er kalla «Byrgesherad» (norrønt: Birgisherað ). Namnet skriv seg truleg frå elvenamnet Birgisá [2] . Innhaldsliste 1 Den gamle hovudstaden 2 Bispesetet 3 Jarlepalasset 4 Kjelder og utfyllande opplysningar 4.1 Notar 4.2 Fotnotar 4.3 Bakgrunnsstoff Den gamle hovudstaden | Hovudartikkelen for dette emnet er Torfinn Sigurdsson . Soknet er i dag i hovudsak ei jordbrukskommune men er mest kjend for dei mange kulturminna i området. Tettstaden Birsay blir gjerne omtala som «den gamle hovudstaden på Orknøyane» [3] , og ein viser då gjerne til Orknøyingasoga (kap.31) som fortel at orknøyjarlen Torfinn Sigurdsson den mektige «hadde jamleg
Read more

Where did Arya get these scars? Unicorn Meta Zoo #1: Why another podcast? Announcing the arrival of Valued Associate #679: Cesar Manara Favourite questions and answers from the 1st quarter of 2019Why did Arya refuse to end it?Has the pronunciation of Arya Stark's name changed?Has Arya forgiven people?Why did Arya Stark lose her vision?Why can Arya still use the faces?Has the Narrow Sea become narrower?Does Arya Stark know how to make poisons outside of the House of Black and White?Why did Nymeria leave Arya?Why did Arya not kill the Lannister soldiers she encountered in the Riverlands?What is the current canonical age of Sansa, Bran and Arya Stark?

Image
How to translate "red flag" into Spanish? France's Public Holidays' Puzzle How did Elite on the NES work? Where can I find how to tex symbols for different fonts? In search of the origins of term censor, I hit a dead end stuck with the greek term, to censor, λογοκρίνω How to check if string is entirely made of same substring? What's called a person who works as someone who puts products on shelves in stores? What helicopter has the most rotor blades? Did war bonds have better investment alternatives during WWII? Page Layouts : 1 column , 2 columns-left , 2 columns-right , 3 column Marquee sign letters Why did Israel vote against lifting the American embargo on Cuba? What *exactly* is electrical current, voltage, and resistance? Mechanism of the formation of peracetic acid Does Prince Arnaud cause someone holding the Princess to lose? Bright yellow or light yellow? What is /etc/mtab in Linux? What is the ongoing value of the Kanban
Read more