Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Multi tool useDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) vart stifta i 1760 som Det Trondhiemske Selskab, for fremme av videnskaberne, på initiativ av biskop Johan Ernst Gunnerus , rektor Gerhard Schøning og etatsråd Peter Frederik Suhm.
I 1761 etablerte selskapet Trondhiems Selskabs Skrifter, der vitskaplege artiklar vart trykt og publisert. Eit anna mål knytt til opplysingstanken og som vitskapsselskapet arbeidde mot, var å få etablert eit universitet i Noreg parallelt med Universitetet i København, tenkt plassert i Kristiansand. I 1767 vart Det Trondhiemske Selskab kongeleg approbert. Selskapet fekk då namnet «Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab» og eigne segl.
Frå 1926 har Selskabet hatt to avdelingar, Akademiet og Museet. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet, vart i 1968 ein del av Universitetet i Trondheim.
Preses er professor Kristian Fossheim (2011).
Bakgrunnsstoff |
- Nettstaden til DKNVS
DKNVS sine statuttar (PDF-fil)
- jubileumsvev 1760-2010
Autoritetsdata | - VIAF
- ISNI
- BNF
- BNF (data)
- LIBRIS
- SUDOC
- NKC
|
---|
|

Denne artikkelen er ei
spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å
utvide han.
2aNt9vfq3gd0,76JcwFj1Y,geZAIV kU,wZKXugtGJKi5asFdtgXH2eT Y8OZcZ08lKChzPqnjocACLgM UOW
Popular posts from this blog
For det lutherske bispedømet, sjå Nidaros bispedøme. Nidaros erkebispedøme var eit katolsk erkebispedøme med sete i Nidaros. Det vart oppretta av kong Olav Kyrre mellom 1070 og 1080 som bispedøme. Bispedømet vart opphøgd til erkebispedøme i 1153. Erkebispedømet vart innstifta av pave Anastasius IV i 1154, og var i funksjon fram til reformasjonen i 1537. Erkebiskopen sitt hovudsete var Erkebispegarden, rett ved domkyrkja Nidarosdomen. Frå 1152 til 1154 var Nicholas Breakspear i Skandinavia som paveleg utsending, og organiserte opprettinga av erkesetet. Innhaldsliste 1 Utbreiing og jurisdiksjon 2 Overhyrdar 2.1 Lydbiskopar 3 Biskopar 3.1 Biskopar 3.2 Erkebiskopar Utbreiing og jurisdiksjon | Kart over den nordiske kyrkjeprovinsen (1153-1387) Erkebispedømet omfatta i tillegg til Noreg øyane i vest i Noregsveldet. Nidaros var eit metropolitanerkebispedøme med fylgjande underliggjande bispedøme suffraganar: Bj...
Do VLANs within a subnet need to have their own subnet for router on a stick?
What are the differences between the usage of 'it' and 'they'?
Dragon forelimb placement
How do we improve the relationship with a client software team that performs poorly and is becoming less collaborative?
What typically incentivizes a professor to change jobs to a lower ranking university?
How to write a macro that is braces sensitive?
Modeling an IPv4 Address
Writing rule stating superpower from different root cause is bad writing
Can I ask the recruiters in my resume to put the reason why I am rejected?
Approximately how much travel t...
Tettstaden Birsay på Orknøyane. Ruinane av jarleplasset om lag midt i biletet. (Fotografi frå 2012) Utsikt mot Birsay og Brough of Brisay (fotografi frå 2009) Birsay er ein tettstad i eit sokn (parish) med same namn, nordvest på øya Mainland [Note 1] på Orknøyane, om lag 31 km frå Kirkwall. Staden er omtala fleire stader i Orknøyingasoga [1] , der han er kalla «Byrgesherad» (norrønt: Birgisherað ). Namnet skriv seg truleg frå elvenamnet Birgisá [2] . Innhaldsliste 1 Den gamle hovudstaden 2 Bispesetet 3 Jarlepalasset 4 Kjelder og utfyllande opplysningar 4.1 Notar 4.2 Fotnotar 4.3 Bakgrunnsstoff Den gamle hovudstaden | Hovudartikkelen for dette emnet er Torfinn Sigurdsson . Soknet er i dag i hovudsak ei jordbrukskommune men er mest kjend for dei mange kulturminna i området. Tettstaden Birsay blir gjerne omtala som «den gamle hovudstaden på Orknøyane» [3] , og ein viser d...