Vilhelm III av England

Multi tool useVilhelm III |

|
Konge av England, Irland og Skottland |
Regjeringstid | 1689-1694
|
---|
Fødd | 14. november 1650
|
---|
Fødestad | Haag i Nederland
|
---|
Død | 8. mars 1702 (51 år) |
---|
Dødsstad | England |
---|
Gravstad | Westminster Abbey |
---|
Gift med | Maria II av England |
---|
Dynasti | Huset Oranien-Nassau |
---|
Far | Vilhelm II |
---|
Mor | Maria av Oranien |
---|
Vilhelm III (14. november 1650–8. mars 1702) , òg kjend som Vilhelm av Oranien, var statthaldar i Nederland frå 28. juni 1672 og konge av England, Skottland og Irland frå 1689 til 1694.
Vilhelm III vart fødd i Haag som prins av Oranien og nevø av Karl II og Jakob II. Frå fødselen til 1667, og igjen frå 1672, var han statthaldaren til Nederland i strid med overklassa til landet. Ved den franske invasjonen i 1672 fekk han endeleg leiinga av Nederland og vart livet igjennom verande ein skarp motstandar av Ludvig 14. og den franske stormaktspolitikken.
Frå 1677 var Vilhelm gift med Maria, dotter til Jakob II, som han seinare regjerte saman med i England. Han var protestant, og vart av den engelske opposisjonen oppfordra til å overta makta frå den katolske Jakob II. Han gjekk i land i England den 5. november 1688 med ein nederlandsk hær, men Jakob flykta utan kamp. Før dei overtok regjeringa måtte Vilhelm og Maria underskrive ein historisk avtale om rettar; «Bill of Rights» som sikra makta til parlamentet. Vilhelm overheldt stort sett lovnadene, men hadde likevel til tider stor innverknad over utanrikspolitiske spurnader. Utanom nederlandske rådgjevarar støtta han seg på ein krins av relativt lojale engelske adelege, mellom andre hertugen av Marlborough, Lord Shrewsbury og Lord Godolphin. Utan å bli spesielt populær i England oppnådde han respekt ved den faste protestantiske haldninga si.
I regjeringstida si støtta Vilhelm heilhjarta kampen mot Frankrike og førte krig i Irland 1690 for å hindre invasjonsforsøket til eks-kong Jakob. I 1702 organiserte han med aksepten til Parlamentet ein koalisjon mot Frankrike som førte til den spanske arvefylgjekrigen, men døydde etter eit rideuhell før krigen kom i gang.
Kjelder |
- Denne artikkelen bygger på «Vilhelm III av England» frå Wikipedia på bokmål, den 16. mai 2011.
Føregangar Jakob II av England
| Konge av England, Skottland og Irland 1689–1702
| Etterfylgjar Anne av Storbritannia
|
Autoritetsdata | - WorldCat
- BIBSYS
- VIAF
- GND
- LCCN
- ISNI
- BNF
- BNF (data)
- LIBRIS
- SUDOC
|
---|
|
xtaHJIvtXqc CuHRbVtDhFsn,BZtGbDEE 7K,P4
Popular posts from this blog
For det lutherske bispedømet, sjå Nidaros bispedøme. Nidaros erkebispedøme var eit katolsk erkebispedøme med sete i Nidaros. Det vart oppretta av kong Olav Kyrre mellom 1070 og 1080 som bispedøme. Bispedømet vart opphøgd til erkebispedøme i 1153. Erkebispedømet vart innstifta av pave Anastasius IV i 1154, og var i funksjon fram til reformasjonen i 1537. Erkebiskopen sitt hovudsete var Erkebispegarden, rett ved domkyrkja Nidarosdomen. Frå 1152 til 1154 var Nicholas Breakspear i Skandinavia som paveleg utsending, og organiserte opprettinga av erkesetet. Innhaldsliste 1 Utbreiing og jurisdiksjon 2 Overhyrdar 2.1 Lydbiskopar 3 Biskopar 3.1 Biskopar 3.2 Erkebiskopar Utbreiing og jurisdiksjon | Kart over den nordiske kyrkjeprovinsen (1153-1387) Erkebispedømet omfatta i tillegg til Noreg øyane i vest i Noregsveldet. Nidaros var eit metropolitanerkebispedøme med fylgjande underliggjande bispedøme suffraganar: Bj...
Do VLANs within a subnet need to have their own subnet for router on a stick?
What are the differences between the usage of 'it' and 'they'?
Dragon forelimb placement
How do we improve the relationship with a client software team that performs poorly and is becoming less collaborative?
What typically incentivizes a professor to change jobs to a lower ranking university?
How to write a macro that is braces sensitive?
Modeling an IPv4 Address
Writing rule stating superpower from different root cause is bad writing
Can I ask the recruiters in my resume to put the reason why I am rejected?
Approximately how much travel t...
Tettstaden Birsay på Orknøyane. Ruinane av jarleplasset om lag midt i biletet. (Fotografi frå 2012) Utsikt mot Birsay og Brough of Brisay (fotografi frå 2009) Birsay er ein tettstad i eit sokn (parish) med same namn, nordvest på øya Mainland [Note 1] på Orknøyane, om lag 31 km frå Kirkwall. Staden er omtala fleire stader i Orknøyingasoga [1] , der han er kalla «Byrgesherad» (norrønt: Birgisherað ). Namnet skriv seg truleg frå elvenamnet Birgisá [2] . Innhaldsliste 1 Den gamle hovudstaden 2 Bispesetet 3 Jarlepalasset 4 Kjelder og utfyllande opplysningar 4.1 Notar 4.2 Fotnotar 4.3 Bakgrunnsstoff Den gamle hovudstaden | Hovudartikkelen for dette emnet er Torfinn Sigurdsson . Soknet er i dag i hovudsak ei jordbrukskommune men er mest kjend for dei mange kulturminna i området. Tettstaden Birsay blir gjerne omtala som «den gamle hovudstaden på Orknøyane» [3] , og ein viser d...