J.W. Cappelens Forlag

Multi tool useJ.W. Cappelens Forlag A/S er eit norsk forlag som vart grunnlagt 23. februar i 1829. Det er det eldste av forlaga som er i drift i Noreg i dag. Forlaget gjev ut bøker i alle sjangrar.
Forlaget vart skipa av Jørgen Wright Cappelen som han dreiv bokhandel i Storgata i Christiania der han også baud fram bøker frå eige forlag. J.W. Cappelen såg seg sjølv som ein folkeopplysningsmann, og etterkvart som leseferdigheita breidde seg over landet var han med på stetta trongen for bøker for vanlege folk. Forlaget gav ut salmebøker, huspostillar og katekismar som gjekk ut i store opplag. Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet vart til dømes prenta og seld i eit opplag på til saman heile 300 000 eksemplar.
Etter at Jørgen Wright Cappelen døydde i 1878 vart firmaet drive vidare av familien heilt fram til i 1987 då det svenskekonsernet Bonnier tok over aksjemajoriteten i selskapet. I 2007 vart forlaget slege saman med forlaget N.W. Damm & Søn A/S, skipa i 1843, til forlaget Cappelen Damm AS, som er eigd av Bonnier og det danske konsernet Egmont med ein halvpart kvar. Før dette var J.W. Cappelens Forlag A/S eit av dei største i Noreg, og eigde både Cappelen Akademisk Forlag A/S og bokdistribusjonsverksemda Sentraldistribusjon ANS. Dessutan dreiv forlaget sine eigne bokklubbar. I fylgje forlaget sjølv, gav dei ut om lag 800 titlar i året, av desse er 400–500 lærebøker, medan resten var skjønn- og faglitteratur av anna slag. Desse tala inkluderte både nyutgjevingar og nye opplag av tidlegare utgjevne bøker.
Sjå òg |
- Cappelenprisen
- Cappelen Damm AS
Bakgrunnsstoff |
- Harald L. Tveterås: I pakt med tiden : Cappelen gjennom 150 år : 1829-1979. Cappelen, Oslo, 1979. ISBN 82-02-04310-7
5F9W4C8ljRWR AQ PQjLjOAU 5JUDf6y1cvFaC6gjKr dN4NLTlizT3 D,1QA7R,L LoOlFfZoQwaxvXsm07Kq2hCwLeo lwddzINezzy
Popular posts from this blog
For det lutherske bispedømet, sjå Nidaros bispedøme. Nidaros erkebispedøme var eit katolsk erkebispedøme med sete i Nidaros. Det vart oppretta av kong Olav Kyrre mellom 1070 og 1080 som bispedøme. Bispedømet vart opphøgd til erkebispedøme i 1153. Erkebispedømet vart innstifta av pave Anastasius IV i 1154, og var i funksjon fram til reformasjonen i 1537. Erkebiskopen sitt hovudsete var Erkebispegarden, rett ved domkyrkja Nidarosdomen. Frå 1152 til 1154 var Nicholas Breakspear i Skandinavia som paveleg utsending, og organiserte opprettinga av erkesetet. Innhaldsliste 1 Utbreiing og jurisdiksjon 2 Overhyrdar 2.1 Lydbiskopar 3 Biskopar 3.1 Biskopar 3.2 Erkebiskopar Utbreiing og jurisdiksjon | Kart over den nordiske kyrkjeprovinsen (1153-1387) Erkebispedømet omfatta i tillegg til Noreg øyane i vest i Noregsveldet. Nidaros var eit metropolitanerkebispedøme med fylgjande underliggjande bispedøme suffraganar: Bj...
Do VLANs within a subnet need to have their own subnet for router on a stick?
What are the differences between the usage of 'it' and 'they'?
Dragon forelimb placement
How do we improve the relationship with a client software team that performs poorly and is becoming less collaborative?
What typically incentivizes a professor to change jobs to a lower ranking university?
How to write a macro that is braces sensitive?
Modeling an IPv4 Address
Writing rule stating superpower from different root cause is bad writing
Can I ask the recruiters in my resume to put the reason why I am rejected?
Approximately how much travel t...
Tettstaden Birsay på Orknøyane. Ruinane av jarleplasset om lag midt i biletet. (Fotografi frå 2012) Utsikt mot Birsay og Brough of Brisay (fotografi frå 2009) Birsay er ein tettstad i eit sokn (parish) med same namn, nordvest på øya Mainland [Note 1] på Orknøyane, om lag 31 km frå Kirkwall. Staden er omtala fleire stader i Orknøyingasoga [1] , der han er kalla «Byrgesherad» (norrønt: Birgisherað ). Namnet skriv seg truleg frå elvenamnet Birgisá [2] . Innhaldsliste 1 Den gamle hovudstaden 2 Bispesetet 3 Jarlepalasset 4 Kjelder og utfyllande opplysningar 4.1 Notar 4.2 Fotnotar 4.3 Bakgrunnsstoff Den gamle hovudstaden | Hovudartikkelen for dette emnet er Torfinn Sigurdsson . Soknet er i dag i hovudsak ei jordbrukskommune men er mest kjend for dei mange kulturminna i området. Tettstaden Birsay blir gjerne omtala som «den gamle hovudstaden på Orknøyane» [3] , og ein viser d...