Kontinentalsokkel

Multi tool use
Tversnitt av eit kontinent i møte med havet. A: Kyst, B: Kontinentalsokkelen, C: Kontinentalskråninga, D: Kontinentalstiginga, E: Havbotnen.
Kontinentalsokkel er ei nemning på den delen av eit kontinent som går ut i havet. Havdjupna i slike område er høvesvis liten. Tidlegare var kontinentalsokkelen rekna ned til ei djupne på 200 meter. Ein annan definisjon er at sokkelen går ut til kontinentalskråninga, der havbotnen skrånar ned mot djupare havområde. Kontinentalhylla er den inste delen av kontinentalsokkelen og er relativt flat med grunn havbotn langs landområda. Overgangen mellom sokkelen og skråninga vert kalla havegg.
I tilhøve mellom kyststatar, vert nemninga «sokkelen» ofte nytta. Yttergrensene geografisk er kanten av kontinentalmarginen. Om det er mindre enn 400 nautiske mil til grunnlinja til ein nabostat, vert avgrensinga av sokkelen mot ein nabostat avgjort av avtalar mellom dei statane det gjeld. Landa kring Nordsjøen har delt kontinentalsokkelen ved slike avtalar, slik at yttergrensa normalt er midtlinja mellom grunnlinjekanten til statane (midtlinjeprinsippet). Det manglar framleis ei endeleg avtale mellom Russland og Noreg om deling av kontinentalsokkelen i Barentshavet.
Ein kyststat er grunneigar på kontinentalsokkelen, i høve kontinentalsokkelkonvensjonen av 1958.
Avklaring av kva stat som har rettar på ein kontinentalsokkel har vorte særleg aktuelt i høve petroleumsverksemd utaskjærs.
Bakgrunnsstoff |
- Ei grense for alt – Artikkel i oljedirektoratets magasin Norsk Sokkel nr. 1-2004
- Kart over norsk kontinentalsokkel
ihzd8fpJcSHy8vGBpUAAu65cha,KMzsAC,q wKoOrhYD
Popular posts from this blog
For det lutherske bispedømet, sjå Nidaros bispedøme. Nidaros erkebispedøme var eit katolsk erkebispedøme med sete i Nidaros. Det vart oppretta av kong Olav Kyrre mellom 1070 og 1080 som bispedøme. Bispedømet vart opphøgd til erkebispedøme i 1153. Erkebispedømet vart innstifta av pave Anastasius IV i 1154, og var i funksjon fram til reformasjonen i 1537. Erkebiskopen sitt hovudsete var Erkebispegarden, rett ved domkyrkja Nidarosdomen. Frå 1152 til 1154 var Nicholas Breakspear i Skandinavia som paveleg utsending, og organiserte opprettinga av erkesetet. Innhaldsliste 1 Utbreiing og jurisdiksjon 2 Overhyrdar 2.1 Lydbiskopar 3 Biskopar 3.1 Biskopar 3.2 Erkebiskopar Utbreiing og jurisdiksjon | Kart over den nordiske kyrkjeprovinsen (1153-1387) Erkebispedømet omfatta i tillegg til Noreg øyane i vest i Noregsveldet. Nidaros var eit metropolitanerkebispedøme med fylgjande underliggjande bispedøme suffraganar: Bj...
Do VLANs within a subnet need to have their own subnet for router on a stick?
What are the differences between the usage of 'it' and 'they'?
Dragon forelimb placement
How do we improve the relationship with a client software team that performs poorly and is becoming less collaborative?
What typically incentivizes a professor to change jobs to a lower ranking university?
How to write a macro that is braces sensitive?
Modeling an IPv4 Address
Writing rule stating superpower from different root cause is bad writing
Can I ask the recruiters in my resume to put the reason why I am rejected?
Approximately how much travel t...
Tettstaden Birsay på Orknøyane. Ruinane av jarleplasset om lag midt i biletet. (Fotografi frå 2012) Utsikt mot Birsay og Brough of Brisay (fotografi frå 2009) Birsay er ein tettstad i eit sokn (parish) med same namn, nordvest på øya Mainland [Note 1] på Orknøyane, om lag 31 km frå Kirkwall. Staden er omtala fleire stader i Orknøyingasoga [1] , der han er kalla «Byrgesherad» (norrønt: Birgisherað ). Namnet skriv seg truleg frå elvenamnet Birgisá [2] . Innhaldsliste 1 Den gamle hovudstaden 2 Bispesetet 3 Jarlepalasset 4 Kjelder og utfyllande opplysningar 4.1 Notar 4.2 Fotnotar 4.3 Bakgrunnsstoff Den gamle hovudstaden | Hovudartikkelen for dette emnet er Torfinn Sigurdsson . Soknet er i dag i hovudsak ei jordbrukskommune men er mest kjend for dei mange kulturminna i området. Tettstaden Birsay blir gjerne omtala som «den gamle hovudstaden på Orknøyane» [3] , og ein viser d...