.32 ACP

Multi tool use.32 ACP er ein pistol-patron utvikla av skytevåpenkonstruktør John Browning til bruk i sjølvladepistolar (halvautomatiske pistolar). Han er au kjend som 7.65x17 mm Browning eller berre 7.65 Browning. Han vart introdusert i 1899 av den belgiske våpenfabrikken Fabrique Nationale (FN) og først bruka i Browning modell 1900.
Patronen var utvikla for bakslagspistolar utan ekstra låsemekanisme (lukka sluttstykke), og .32 ACP var ein passeleg kraftig praktisk bakslagspatron. Patronen blir bruka enda i dag i bakslagspistolar.
Patronar i kaliber .32 ACP og våpen laga for å bruke dei er lika fordi desse pistolane er kompakte og lette i høve til pistolar med grovare kaliber. I USA er det mange som ser negativt på at desse skota skal ha lita såkalla stoppe-evne. Men dei er likevel eit levedyktig alternativ for sjølvforsvar med kompakte våpen. I Europa er kaliber .32 av dei fleste sett på som tilstrekkeleg for sjølvforsvar, same kor mykje amerikanske våpensynsarar rakkar ned på det.
Den austerrikske erkehertug Franz Ferdinand og kona hans vart elles begge drepne av ein pistol i .32, ein FN modell 1910, med skot losna av Gavrilo Princip. Denne vidgjetne hendinga i Sarajevo utløyste som kjent første verdskrigen.
Synonym |
Det har vorte vanleg å kalle dette kaliberet kaliber .32 ACP (Automatic Colt Pistol), sidan Colt var blant dei første som masseproduserte patronar i dette kaliberet. Men kaliberet kan au kallast .32 Auto, .32 Browning Auto, 7.65x17 mm, 7.65 mm Browning og heilt enkelt 7.65 Browning. Den siste nemninga er au svært vanleg.
Våpen |
Blant pistolane som brukar dette kaliberet kan nemnast Beretta 1934/1935, FN Browning 1910/1922, Colt 1903, CZ 50/70, Mauser HSc, Sauer 38H, SIG Sauer P230/232, Walther PP/PPK.
Kjelde |
Den engelskspråklege wikipediaen [1]
ytT GngklVUqOQPVY5J
Popular posts from this blog
For det lutherske bispedømet, sjå Nidaros bispedøme. Nidaros erkebispedøme var eit katolsk erkebispedøme med sete i Nidaros. Det vart oppretta av kong Olav Kyrre mellom 1070 og 1080 som bispedøme. Bispedømet vart opphøgd til erkebispedøme i 1153. Erkebispedømet vart innstifta av pave Anastasius IV i 1154, og var i funksjon fram til reformasjonen i 1537. Erkebiskopen sitt hovudsete var Erkebispegarden, rett ved domkyrkja Nidarosdomen. Frå 1152 til 1154 var Nicholas Breakspear i Skandinavia som paveleg utsending, og organiserte opprettinga av erkesetet. Innhaldsliste 1 Utbreiing og jurisdiksjon 2 Overhyrdar 2.1 Lydbiskopar 3 Biskopar 3.1 Biskopar 3.2 Erkebiskopar Utbreiing og jurisdiksjon | Kart over den nordiske kyrkjeprovinsen (1153-1387) Erkebispedømet omfatta i tillegg til Noreg øyane i vest i Noregsveldet. Nidaros var eit metropolitanerkebispedøme med fylgjande underliggjande bispedøme suffraganar: Bj...
Do VLANs within a subnet need to have their own subnet for router on a stick?
What are the differences between the usage of 'it' and 'they'?
Dragon forelimb placement
How do we improve the relationship with a client software team that performs poorly and is becoming less collaborative?
What typically incentivizes a professor to change jobs to a lower ranking university?
How to write a macro that is braces sensitive?
Modeling an IPv4 Address
Writing rule stating superpower from different root cause is bad writing
Can I ask the recruiters in my resume to put the reason why I am rejected?
Approximately how much travel t...
Tettstaden Birsay på Orknøyane. Ruinane av jarleplasset om lag midt i biletet. (Fotografi frå 2012) Utsikt mot Birsay og Brough of Brisay (fotografi frå 2009) Birsay er ein tettstad i eit sokn (parish) med same namn, nordvest på øya Mainland [Note 1] på Orknøyane, om lag 31 km frå Kirkwall. Staden er omtala fleire stader i Orknøyingasoga [1] , der han er kalla «Byrgesherad» (norrønt: Birgisherað ). Namnet skriv seg truleg frå elvenamnet Birgisá [2] . Innhaldsliste 1 Den gamle hovudstaden 2 Bispesetet 3 Jarlepalasset 4 Kjelder og utfyllande opplysningar 4.1 Notar 4.2 Fotnotar 4.3 Bakgrunnsstoff Den gamle hovudstaden | Hovudartikkelen for dette emnet er Torfinn Sigurdsson . Soknet er i dag i hovudsak ei jordbrukskommune men er mest kjend for dei mange kulturminna i området. Tettstaden Birsay blir gjerne omtala som «den gamle hovudstaden på Orknøyane» [3] , og ein viser d...