Fauske kommune er svært berglendt, berre ein tiandedel av arealet ligg under 60 moh, medan så mykje som ein fjerdel ligg over 1000 moh. Det kuperte landskapet er danna under den kaledonske orogenesen, og det finst fire skyvedekke i Fauske-området.
Berggrunnen tilhøyrer Nordlandsprovinsen og består av glimmerskifer og kalkstein, som i aust er gjennomtrengt av vulkanske bergartar. Nordlandsprovinsen består av fire skyvedekke. Kopar finst omkring Sulitjelma. Nord og austom Skjerstadfjorden finst store parti med dolomitt og marmor, kalla fauskemarmor.
Den austlege delen av kommunen er eit fjellområde med fleire isbrear. Suliskongen nær svenskegrensa ragar høgast på 1908 moh. Mesteparten av dette austlege området av kommunen ligg over 1000 moh. Av fjelltoppar her finn ein Blåmannen, Dama, Knekten, Linaisen og Stortoppen.
Fjellområdet i aust er for ein stor del dekte av brear. Den største isbreen er Blåmannsisen på 87 km², som er den femte største breen i Noreg. Blåmannsisen ligg på grensa mot Sørfold kommune og demmer opp den store bresjøen Blåmannsvatnet. Den nest største breen er Sulitjelmabreen som ligg på begge sider av riksgrensa (22 km² i Fauske).
Innimellom fjellpartia strekkjer markerte dalsøkk seg: Jordbrudalen går nordover frå Valnesfjorden i den vestlege delen av kommunen, parallelt går Fauskeeidet nordover frå Fauske tettstad lenger inne i fjorden, og frå inste delen av Skjerstadfjorden strekkjer Sulitjelma-dalføret seg austover.
I nedste delen av Sulitjelmadalføret liggar Øvrevatnet og Nedrevatnet, som er forbunde med eit smalt sund. Dei ligg like over havoverflata og er skilt frå fjorden av ein ca 200 m lang straum, slik at tidvatnet gjer seg gjeldande i Nedrevatnet. Mellom dette vatnet og Fauskevika ligg ei imponerande endemorene, Straumnakken.
Kjelder |
Askheim, Svein. (2012, 18. juli). Fauskes geologi og landformer. I Store norske leksikon. Henta 9. februar 2014 frå http://snl.no/Fauskes_geologi_og_landformer.
Bakgrunnsstoff |
Fauske kommune sine heimesider
Kommunar i Nordland
Helgeland
Alstahaug
Bindal
Brønnøy
Dønna
Grane
Hattfjelldal
Hemnes
Herøy
Leirfjord
Lurøy
Meløy
Nesna
Rana
Rødøy
Sømna
Træna
Vefsn
Vega
Vevelstad
Salten
Beiarn
Bodø
Fauske
Gildeskål
Hamarøy
Saltdal
Steigen
Sørfold
Ofoten
Ballangen
Evenes
Lødingen
Narvik
Tjeldsund
Tysfjord
Lofoten
Flakstad
Moskenes
Røst
Vestvågøy
Værøy
Vågan
Vesterålen
Andøy
Bø
Hadsel
Sortland
Øksnes
Denne geografiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.
For det lutherske bispedømet, sjå Nidaros bispedøme. Nidaros erkebispedøme var eit katolsk erkebispedøme med sete i Nidaros. Det vart oppretta av kong Olav Kyrre mellom 1070 og 1080 som bispedøme. Bispedømet vart opphøgd til erkebispedøme i 1153. Erkebispedømet vart innstifta av pave Anastasius IV i 1154, og var i funksjon fram til reformasjonen i 1537. Erkebiskopen sitt hovudsete var Erkebispegarden, rett ved domkyrkja Nidarosdomen. Frå 1152 til 1154 var Nicholas Breakspear i Skandinavia som paveleg utsending, og organiserte opprettinga av erkesetet. Innhaldsliste 1 Utbreiing og jurisdiksjon 2 Overhyrdar 2.1 Lydbiskopar 3 Biskopar 3.1 Biskopar 3.2 Erkebiskopar Utbreiing og jurisdiksjon | Kart over den nordiske kyrkjeprovinsen (1153-1387) Erkebispedømet omfatta i tillegg til Noreg øyane i vest i Noregsveldet. Nidaros var eit metropolitanerkebispedøme med fylgjande underliggjande bispedøme suffraganar: Bj...
Do VLANs within a subnet need to have their own subnet for router on a stick?
What are the differences between the usage of 'it' and 'they'?
Dragon forelimb placement
How do we improve the relationship with a client software team that performs poorly and is becoming less collaborative?
What typically incentivizes a professor to change jobs to a lower ranking university?
How to write a macro that is braces sensitive?
Modeling an IPv4 Address
Writing rule stating superpower from different root cause is bad writing
Can I ask the recruiters in my resume to put the reason why I am rejected?
Approximately how much travel t...
Tettstaden Birsay på Orknøyane. Ruinane av jarleplasset om lag midt i biletet. (Fotografi frå 2012) Utsikt mot Birsay og Brough of Brisay (fotografi frå 2009) Birsay er ein tettstad i eit sokn (parish) med same namn, nordvest på øya Mainland [Note 1] på Orknøyane, om lag 31 km frå Kirkwall. Staden er omtala fleire stader i Orknøyingasoga [1] , der han er kalla «Byrgesherad» (norrønt: Birgisherað ). Namnet skriv seg truleg frå elvenamnet Birgisá [2] . Innhaldsliste 1 Den gamle hovudstaden 2 Bispesetet 3 Jarlepalasset 4 Kjelder og utfyllande opplysningar 4.1 Notar 4.2 Fotnotar 4.3 Bakgrunnsstoff Den gamle hovudstaden | Hovudartikkelen for dette emnet er Torfinn Sigurdsson . Soknet er i dag i hovudsak ei jordbrukskommune men er mest kjend for dei mange kulturminna i området. Tettstaden Birsay blir gjerne omtala som «den gamle hovudstaden på Orknøyane» [3] , og ein viser d...