Regionen Baskarland

















Baskarland
baskisk Euskadi
spansk País Vasco







Flagget til Baskarland

Våpenet til Baskarland

Flagget til Baskarland

Våpenet til Baskarland



Plassering

Plassering av Baskarland

Styresmakter

Provinsar
1
Hovudstad

Vitoria-Gasteiz
President

Patxi López (PSE-EE)
Geografi
Flatevidd


7 234 km²
Innbyggjarar
 - Totalt (2005)
   - folketettleik


2 124 846
  293,7 /km²
Koordinatar

42°50′″N 2°41′″WKoordinatar: 42°50′″N 2°41′″W
Annan informasjon
Postnummer
PV

Nettstad: www.euskadi.net

Baskarland (baskisk Euskadi, spansk País Vasco, fransk Pays Basque) er ein autonom region nord i Spania ved Pyreneane. Den spanske regionen er ein del av det større kulturelle området Baskarland.


Regionen Baskarland fekk status som historisk region i Spania i den spanske grunnlova av 1978. Hovudstaden er Vitoria-Gasteiz (Vitoria er det spanske namnet, Gasteiz det baskiske) og Bilbao er den største byen.


Regionen har om lag 2,1 millionar innbyggjarar og halvparten av desse bur i området rundt Bilbao.




Innhaldsliste





  • 1 Geografi

    • 1.1 Kjenneteikn

      • 1.1.1 Atlanterhavssida


      • 1.1.2 Det sentrale området


      • 1.1.3 Ebrodalen



    • 1.2 Største byar


    • 1.3 Klima



  • 2 Historie


  • 3 Sjå òg


  • 4 Bakgrunnsstoff


  • 5 Kjelder




Geografi |


Regionen Baskarland er vidare delt inn i tre provinsar:



  • Araba (spansk Álava), hovudstad Vitoria-Gasteiz.


  • Bizkaia (spansk Vizcaya), hovudstad Bilbao.


  • Gipuzkoa (spansk Guipúzcoa), hovudstad Donostia-San Sebastián.


Kjenneteikn |




Aitzkorri-massivet.




Den baskiske kysten nær Zumaia.




Vingardar i Rioja nær Ebro.




Snø i Vitoria-Gasteiz.


Baskarland grensar til Cantabria og provinsen Burgos i vest, Biscayabukta i nord, Frankrike og Navarra i aust og La Rioja (Ebro) i sør. Regionen er delt inn i tre geografiske område som er definerte av to parallelle fjellkjeder i Baskarfjella. Hovudfjellkjeda dannar vasskiljet mellom Atlanterhavet og Middelhavet. Det høgaste punktet i denne kjeda er Aitzkorri-massivet (1551 moh). Dei tre områda er



Atlanterhavssida |


Området er forma av mange dalar med korte elvar som renn frå fjella og ut i Biscayabukta, som Nervión, Urola og Oria.
Kysten er ulendt med høge klipper og små viker. På kysten finn ein Bilbaobukta og Bilbaoestuaret, Urdaibai-estuaret og bukta Bidasoa-Txingudi som dannar grense mot Frankrike.



Det sentrale området |


Mellom dei to fjellkjedene ligg det høge platået Llanada Alavesa (Álavaslettene) der hovudstaden Gasteiz ligg. Elvane her renn sørover frå fjella til elva Ebro. Dei største elvane er Zadorra og Bayaselva.



Ebrodalen |


Frå sørsida av fjella til Ebro, det såkalla Rioja Alavesa, finn ein liknande landskap som andre område av Ebrodalen. Her vert ein del av den kjende Rioja-vinen produsert.



Største byar |



  1. Bilbao (354 145)


  2. Vitoria (baskisk Gasteiz) (226 490)


  3. San Sebastian (baskisk Donostia) (183 308)


  4. Barakaldo (95 675)


  5. Getxo (83 000)


  6. Irún (59 557)


  7. Portugalete (51 066)


  8. Santurce (47 320)


  9. Basauri (45 045)


  10. Rentería (38 397)


Klima |




Klimaplott for Bilbao.


Baskarfjella dannar eit vasskilje og markerer òg grensene for dei klimatiske områda i regionen Baskarland.


Dei nordlege dalane, i Bizkaia og Gipuzkoa og samt Ayaladalen i Álava, er del av Grøne Spania, med maritimt klima. Her er vêret typisk vått året rundt med moderate temperaturar. Den årlege normalnedbøren er om lag 1200 mm.


Den midtre delen har eit meir kontinentalt middelhavsklima, men er òg noko påverka av havet i nord. Dette skapar varme, tørre somrar, men kalde, og snørike vintrar. Ebrodalen har eit reint kontinentalsk middelhavsklima med kalde, tørre vintrar og særs varme og tørre somrar. Det meste av nedbøren kjem her om våren og hausten. Det kjem lite nedbør og uregelmessig, enkelte stader så lite som 300 mm på eit normalår.



Historie |



Basque country map.png




Den historiske Gernika-eika, eit symbol på baskiske institusjonar.


Denne seksjonen omhandlar historia til den autonome regionen etter 1978. Sjå òg Baskarland


Før den spanske grunnlova av 1978 og systemet med autonome regionar vart innført, vart dei tre provinsane i regionen Baskarland på spansk kjend som Provincias Vascongadas. Den politiske strukturen med dei nye autonome regionane vart godkjend av fleirtalet i ei folkeavstemming i regionen den 25. oktober 1979. I dag er regionen ein av dei mest desentraliserte regionane i verda.[1].


I 2003 ønskte styret i det baskiske nasjonalistpartiet å endre denne statsusen gjennom Ibarretxe-planen. Prosjektet vart godkjend av fleirtalet i det baskiske styret, men avslått av eit stort fleirtal i Cortes Generales i Madrid på bakgrunn av at det var i strid med den spanske grunnlova.



Sjå òg |


  • Baskarland

  • Baskisk språk

  • Baskarar


Bakgrunnsstoff |


  • Offisiell nettstad


Kjelder |




  • Denne artikkelen bygger på «Basque Country (autonomous community)» frå Wikipedia på engelsk, den 29. september 2009.

    • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:


  1. Spania og regionane her - The Economist








Popular posts from this blog

六本木駅

Integral that is continuous and looks like it converges to a geometric seriesTesting if a geometric series converges by taking limit to infinitySummation of arithmetic-geometric series of higher orderGeometric series with polynomial exponentHow to Recognize a Geometric SeriesShowing an integral equality with series over the integersDiscontinuity of a series of continuous functionsReasons why a Series ConvergesSum of infinite geometric series with two terms in summationUsing geometric series for computing IntegralsLimit of geometric series sum when $r = 1$

Joseph Lister