Bryggja som vist i filmen Sorte engler(Heavenly Creatures) frå 1994.
Port Levy er ei lang, skjerma bukt og ein liten busetnad på halvøya Banks Peninsula i regionen Canterbury.
Det noverande folketalet ligg under 100, medan staden midt i det 19. hundreåret var den største māoribusetnaden i Canterbury med eit folketal på kring 400[2]. Han har fått namn etter Solomon Levey, ein forretningsmann og skipseigar frå Sydney som sende fleire handelsskip til området kring Banks Peninsula i 1820-åra.
Innhaldsliste
1Historie
2Anna
3Referansar
4Bakgrunnsstoff
Historie |
Bukta vart busett av Ngai Tūāhuriri, ein understamme av iwien Ngāi Tahu, og høvdingen Moki kalla henne Koukourarata etter ein bekk i Wellington, til minne om fødselen til far hans, Tu Ahuriri.
Dette var også bustaden til Tautahi, høvdingen som sumplandet Ōtautahi fekk namn etter - no staden der byen Christchurch ligg.
Den første anglikanske kyrkja for māoriar vart bygd her, og ein stein markerer staden der ho stod.
Anna |
Delar av Peter Jackson sin film Sorte engler (Heavenly Creatures) frå 1994 vart tekne opp i Port Levy.
Referansar |
↑Quick Stats About Port Levy Statistics New Zealand
↑L.Harper, T.Mudd, P.Whitfield, D.Hall (2006). The Rough Guide to New Zealand (5 utg.). New York London Delhi. s. 676. ISBN 1-845353-679-X Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp).CS1-vedlikehald: Fleire namn: forfattarliste (link)
Bakgrunnsstoff |
Vevside til lokalsamfunnet
Nyare samfunnsstatistikk frå Statistics New Zealand
Historikk om māori busetnad i distriktet
Opptaksstadar til filmen Heavenly Creatures
Biografi til Solomon Levey
Denne artikkelen bygger på «Port Levy» frå Wikipedia på engelsk, den 18. oktober 2011.
For det lutherske bispedømet, sjå Nidaros bispedøme. Nidaros erkebispedøme var eit katolsk erkebispedøme med sete i Nidaros. Det vart oppretta av kong Olav Kyrre mellom 1070 og 1080 som bispedøme. Bispedømet vart opphøgd til erkebispedøme i 1153. Erkebispedømet vart innstifta av pave Anastasius IV i 1154, og var i funksjon fram til reformasjonen i 1537. Erkebiskopen sitt hovudsete var Erkebispegarden, rett ved domkyrkja Nidarosdomen. Frå 1152 til 1154 var Nicholas Breakspear i Skandinavia som paveleg utsending, og organiserte opprettinga av erkesetet. Innhaldsliste 1 Utbreiing og jurisdiksjon 2 Overhyrdar 2.1 Lydbiskopar 3 Biskopar 3.1 Biskopar 3.2 Erkebiskopar Utbreiing og jurisdiksjon | Kart over den nordiske kyrkjeprovinsen (1153-1387) Erkebispedømet omfatta i tillegg til Noreg øyane i vest i Noregsveldet. Nidaros var eit metropolitanerkebispedøme med fylgjande underliggjande bispedøme suffraganar: Bj...
Do VLANs within a subnet need to have their own subnet for router on a stick?
What are the differences between the usage of 'it' and 'they'?
Dragon forelimb placement
How do we improve the relationship with a client software team that performs poorly and is becoming less collaborative?
What typically incentivizes a professor to change jobs to a lower ranking university?
How to write a macro that is braces sensitive?
Modeling an IPv4 Address
Writing rule stating superpower from different root cause is bad writing
Can I ask the recruiters in my resume to put the reason why I am rejected?
Approximately how much travel t...
Tettstaden Birsay på Orknøyane. Ruinane av jarleplasset om lag midt i biletet. (Fotografi frå 2012) Utsikt mot Birsay og Brough of Brisay (fotografi frå 2009) Birsay er ein tettstad i eit sokn (parish) med same namn, nordvest på øya Mainland [Note 1] på Orknøyane, om lag 31 km frå Kirkwall. Staden er omtala fleire stader i Orknøyingasoga [1] , der han er kalla «Byrgesherad» (norrønt: Birgisherað ). Namnet skriv seg truleg frå elvenamnet Birgisá [2] . Innhaldsliste 1 Den gamle hovudstaden 2 Bispesetet 3 Jarlepalasset 4 Kjelder og utfyllande opplysningar 4.1 Notar 4.2 Fotnotar 4.3 Bakgrunnsstoff Den gamle hovudstaden | Hovudartikkelen for dette emnet er Torfinn Sigurdsson . Soknet er i dag i hovudsak ei jordbrukskommune men er mest kjend for dei mange kulturminna i området. Tettstaden Birsay blir gjerne omtala som «den gamle hovudstaden på Orknøyane» [3] , og ein viser d...