Sefardar
Sefardisk familie i Bosnia på 1800-talet.
Jødisk feiring i Tétouan. Måleri av Alfred Dehodencq frå 1865.
Side frå Barcelona-haggadaen frå 1300-talet.
Sefardar eller sefardiske jødar (hebraisk סְפָרַדִּי, sefardím, moderne hebraisk sfaraddi tiberisk səp̄āraddî - «Sefarad» er eit jødisk namn på den iberiske halvøya[1]) er primært jødar med historiske røter i mellomalderens Spania og Portugal. Desse blei tvinga i eksil eller i skjul av Alhambra-ediktet av 1492, og slo seg særleg ned i andre middelhavsland og i Nederland.[2] Namnet blir i praksis òg brukt om ikkje-iberiske jødar som stammar frå arabisk-språklege land, såvel som heilt generelt om jødar av ikkje-askenasisk opphav.
Sefardiske jødar i den opphavlege tydinga inkluderer først og fremst jødar frå Marokko, Algerie, Hellas, Tyrkia, og i tillegg mange jødar frå Italia, Frankrike, Belgia, Nederland, Storbritannia, Amerika og Israel. Tidlegare talte dei fleste sefardar spansk, jødespansk eller portugisisk. Ein særleg variant av det spanske eller jødespanske språket bruka av sefardiske jødar er «ladino», som kan skildrast som strengt ordrette omsetjingar frå hebraisk til spansk eller jødespansk.[1] Frå midten av 1900-talet har det gradvis vorte vanleg å bruke namnet «ladino» for det jødespanske språket.
Innhaldsliste
1 Kjende sefardiske jødar
2 Sjå òg
3 Kjelder
4 Bakgrunnsstoff
Kjende sefardiske jødar |
Mosjé ben Maimón («Moses Maimonides», 1135–1204), filosof og jødisk teolog
Menasseh Ben Israel (1604–1657), portugisisk-nederlandsk rabbinar, forskar, skribent, diplomat, boktrykkjar og utgjevar
Benjamin Disraeli (1804–1881), britisk politikar
Karl Emil Franzos (1848–1904), austerriksk-sefardisk forfattar
Uriel Acosta (1585-1640), portugisisk-nederlandsk rasjonalistisk filosof
Baruch Spinoza (1632–1677), nederlandsk filosof
David Ricardo (1772–1823), britisk økonom
Grace Aguilar (1816–1847), engelsk forfattar
Camille Pissarro (1830–1903), fransk biletkunstnar
Darius Milhaud (1892-1974), komponist (sefardisk morfar)
Elias Canetti (1905–1994), bulgarsk-engelsk forfattar
Pierre Mendès-France (1907–1982), fransk-sefardisk sosialistisk politikar
Rita Levi-Montalcini (f. 1909), italiensk-sefardisk neurolog og nobelprisvinnar i medisin
Peter Sellers (1925-1980), britisk skodespelar og komikar (etterkommar av den sefardiske boksaren Daniel Mendoza)
Jacques Derrida (1930–2004), fransk filosof
Claude Cohen-Tannoudji (f. 1933), algersk-sefardisk nobelprisvinnar i kjemi
Murray Perahia (f. 1947), amerikansk konsertpianist
Bernard-Henri Lévy (f. 1948), algirskfødd fransk-sefardisk filosof og skribent
Hank Azaria (f. 1964), USA-amerikansk skodespelar
Sam Mendes (f. 1965), britisk-sefardisk teater- og filmregissør
Maurice Abravanel, dirigent
Baruj Benacerraf, immunolog, nobelprisvinnar i medisin
Judah P. Benjamin, britisk/amerikansk politikar og jurist
Benjamin N. Cardozo, amerikansk høgsterettsdommar
Anthony Caro, bilethoggar
Mario Castelnuovo-Tedesco, italiensk-sefardisk komponist
Eydie Gormé, amerikansk-sefardisk songar
Jehudá Halleví, diktar
Sidney Hart, britisk fagforeiningsleiar
Otto Klemperer, dirigent (sefardisk mor & askenasisk far)
David Levy, israelsk politikar
Salvador Luria, nobelprisvinnar i medisin
Daniel Mendoza, britisk boksar- Martinus M. Rodrigues Pereira
Neil Sedaka, songar
Alexander von Zemlinsky, komponist (sefardisk morfar)
Sjå òg |
- Jødespansk språk
- Ladino
- Marrano
- Misrahim
- Sefardisk jødedom
- Familiær middelhavsfeber
Kjelder |
↑ 1,01,1
Lima, Geir. «Jødespansk» (27. november 2013). Store norske leksikon.
↑
Arntzen, Jon Gunnar & Groth, Bente. «Sefarder» (4. juni 2013). Store norske leksikon.
«List of Sephardic Jews» på English Wikipedia