Frøplantar

Multi tool use Frøplantar
|
 Den mannlege blomen av Gnetum gnemon, eit medlem av Gnetophyta
|
Systematikk
|
Rike:
| Plante Plantae
|
Underrike:
| Viridiplantae
|
Infrarike:
| Streptophyta
|
Overrekkje:
| Landplantar Embryophyta
|
Rekkje:
| Karplantar Tracheophyta
|
Underrekkje:
| Frøplantar Spermatophytina
|
Frøplantar (Spermatophyta eller Phanerogamae) er ei plantesystematisk avdeling av plantar som set frø, i motsetnad til sporeplantar som formeirer seg med sporar. Dette er den største gruppa av nolevande plantar, med over 260 000 nolevande artar.[1]

Karplantar inndelt i frøplantar og andre grupper.
I botanikken har ein lenge delt frøplantane inn i dekkfrøa plantar (Magnoliophyta) og nakenfrøingar (Gymnospermae), som omfattar divisjonane Pinophyta (bartre), Cycadophyta (konglepalmar), Ginkgophyta (gingko) og Gnetophyta. Dei største familiane er marihand- og korgplantefamilien.
Dei eldste frøplantane ein har fossil frå er gruppa Pteridospermatophyta, desse er frå sein devontid.[2]
Divisjonar |
- Pinophyta
- Cycadophyta
- Ginkgophyta
- Gnetophyta
- Magnoliophyta
Bennettitales †
Bakgrunnsstoff |
Divisjon: Frøplanter (Spermatopsida) ved miljolare.no
Frøplanter ved Biologisk Instittutt, UiO (uio.no)
Spermatophytes - Seed plants i Plant Systematics (2010)
av Michael G. Simpson
Kjelder |
↑
Joel Cracraft, Michael J. Donoghue (red.)
Assembling the Tree of Life, Oxford 2004, Oxford University Press
↑ Rothwell, G. W., Scheckler, S. E. & Gillespie, W. H. (1989). «Elkinsia gen. nov., a Late Devonian gymnosperm with cupulate ovules.» Botanical Gazette, 150: 170-189, oppgjeve i «Pteridospermatophyta» på Engelsk Wikipedia.
frøplanter (21.10.2011) i Store norske leksikon
Classification - Spermatophyta ved plants.usda.gov

Denne biologiartikkelen er ei
spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å
utvide han.
AsWXy,8j8bnY
Popular posts from this blog
For det lutherske bispedømet, sjå Nidaros bispedøme. Nidaros erkebispedøme var eit katolsk erkebispedøme med sete i Nidaros. Det vart oppretta av kong Olav Kyrre mellom 1070 og 1080 som bispedøme. Bispedømet vart opphøgd til erkebispedøme i 1153. Erkebispedømet vart innstifta av pave Anastasius IV i 1154, og var i funksjon fram til reformasjonen i 1537. Erkebiskopen sitt hovudsete var Erkebispegarden, rett ved domkyrkja Nidarosdomen. Frå 1152 til 1154 var Nicholas Breakspear i Skandinavia som paveleg utsending, og organiserte opprettinga av erkesetet. Innhaldsliste 1 Utbreiing og jurisdiksjon 2 Overhyrdar 2.1 Lydbiskopar 3 Biskopar 3.1 Biskopar 3.2 Erkebiskopar Utbreiing og jurisdiksjon | Kart over den nordiske kyrkjeprovinsen (1153-1387) Erkebispedømet omfatta i tillegg til Noreg øyane i vest i Noregsveldet. Nidaros var eit metropolitanerkebispedøme med fylgjande underliggjande bispedøme suffraganar: Bj...
Do VLANs within a subnet need to have their own subnet for router on a stick?
What are the differences between the usage of 'it' and 'they'?
Dragon forelimb placement
How do we improve the relationship with a client software team that performs poorly and is becoming less collaborative?
What typically incentivizes a professor to change jobs to a lower ranking university?
How to write a macro that is braces sensitive?
Modeling an IPv4 Address
Writing rule stating superpower from different root cause is bad writing
Can I ask the recruiters in my resume to put the reason why I am rejected?
Approximately how much travel t...
Tettstaden Birsay på Orknøyane. Ruinane av jarleplasset om lag midt i biletet. (Fotografi frå 2012) Utsikt mot Birsay og Brough of Brisay (fotografi frå 2009) Birsay er ein tettstad i eit sokn (parish) med same namn, nordvest på øya Mainland [Note 1] på Orknøyane, om lag 31 km frå Kirkwall. Staden er omtala fleire stader i Orknøyingasoga [1] , der han er kalla «Byrgesherad» (norrønt: Birgisherað ). Namnet skriv seg truleg frå elvenamnet Birgisá [2] . Innhaldsliste 1 Den gamle hovudstaden 2 Bispesetet 3 Jarlepalasset 4 Kjelder og utfyllande opplysningar 4.1 Notar 4.2 Fotnotar 4.3 Bakgrunnsstoff Den gamle hovudstaden | Hovudartikkelen for dette emnet er Torfinn Sigurdsson . Soknet er i dag i hovudsak ei jordbrukskommune men er mest kjend for dei mange kulturminna i området. Tettstaden Birsay blir gjerne omtala som «den gamle hovudstaden på Orknøyane» [3] , og ein viser d...