Heddal

Multi tool useHeddal
|
stad
|
Heddal stavkyrkje frå 1200-talet.
|
Land
|
Noreg
|
---|
Fylke
| Telemark
|
---|
Kommune
| Notodden
|
---|
|
|
Wikimedia Commons: Heddal
|
|
Heddal er ei bygd, eit kyrkjesokn og eit tidlegare prestegjeld i Notodden kommune i Telemark. Heddal var eigen kommune frå 1838 til 1964.
Heddal stavkyrkje ligg i Heddal.
Forfattaren Olav Kaste var oppvaksen, budde og arbeidde som lærar i Heddal.
Heddal kommune |
Heddal kommune vart oppretta i 1838 som Hitterdal formanskapsdistrikt. I 1913 vart Notodden skild ut som eigen kommune. Ved delinga budde det 2890 personar i gjenverande Heddal kommune, medan det budde 4821 personar i Notodden kommune. Saman med Gransherad kommune og Rudsgrenda, som hadde høyrd til Hovin kommune, vart Heddal kommune slegen saman med Notodden kommune i 1964. Ved samanslåinga budde det 4844 personar i Heddal komune.
Bakgrunnsstoff |
- Eldre fotografi frå Heddal på nettstaden til Nasjonalbiblioteket
Kjelder |
- «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» av Dag Juvkvam for Statistisk sentralbyrå.
Kart over gamle kommunegrenser i Telemark på Arkivverket sin nettstad Digitalarkivet.no
Denne geografiartikkelen som har med Telemark å gjere er ei
spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å
[//nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Heddal&action=edit utvide han.
oNrNkp wA5KFbm,4ll r5Ee0U776K69Ys,Y3 tm8Y,QN8 drJr8
Popular posts from this blog
For det lutherske bispedømet, sjå Nidaros bispedøme. Nidaros erkebispedøme var eit katolsk erkebispedøme med sete i Nidaros. Det vart oppretta av kong Olav Kyrre mellom 1070 og 1080 som bispedøme. Bispedømet vart opphøgd til erkebispedøme i 1153. Erkebispedømet vart innstifta av pave Anastasius IV i 1154, og var i funksjon fram til reformasjonen i 1537. Erkebiskopen sitt hovudsete var Erkebispegarden, rett ved domkyrkja Nidarosdomen. Frå 1152 til 1154 var Nicholas Breakspear i Skandinavia som paveleg utsending, og organiserte opprettinga av erkesetet. Innhaldsliste 1 Utbreiing og jurisdiksjon 2 Overhyrdar 2.1 Lydbiskopar 3 Biskopar 3.1 Biskopar 3.2 Erkebiskopar Utbreiing og jurisdiksjon | Kart over den nordiske kyrkjeprovinsen (1153-1387) Erkebispedømet omfatta i tillegg til Noreg øyane i vest i Noregsveldet. Nidaros var eit metropolitanerkebispedøme med fylgjande underliggjande bispedøme suffraganar: Bj...
Do VLANs within a subnet need to have their own subnet for router on a stick?
What are the differences between the usage of 'it' and 'they'?
Dragon forelimb placement
How do we improve the relationship with a client software team that performs poorly and is becoming less collaborative?
What typically incentivizes a professor to change jobs to a lower ranking university?
How to write a macro that is braces sensitive?
Modeling an IPv4 Address
Writing rule stating superpower from different root cause is bad writing
Can I ask the recruiters in my resume to put the reason why I am rejected?
Approximately how much travel t...
Tettstaden Birsay på Orknøyane. Ruinane av jarleplasset om lag midt i biletet. (Fotografi frå 2012) Utsikt mot Birsay og Brough of Brisay (fotografi frå 2009) Birsay er ein tettstad i eit sokn (parish) med same namn, nordvest på øya Mainland [Note 1] på Orknøyane, om lag 31 km frå Kirkwall. Staden er omtala fleire stader i Orknøyingasoga [1] , der han er kalla «Byrgesherad» (norrønt: Birgisherað ). Namnet skriv seg truleg frå elvenamnet Birgisá [2] . Innhaldsliste 1 Den gamle hovudstaden 2 Bispesetet 3 Jarlepalasset 4 Kjelder og utfyllande opplysningar 4.1 Notar 4.2 Fotnotar 4.3 Bakgrunnsstoff Den gamle hovudstaden | Hovudartikkelen for dette emnet er Torfinn Sigurdsson . Soknet er i dag i hovudsak ei jordbrukskommune men er mest kjend for dei mange kulturminna i området. Tettstaden Birsay blir gjerne omtala som «den gamle hovudstaden på Orknøyane» [3] , og ein viser d...