Lauk

Multi tool useFor andre tydingar av oppslagsordet, sjå Lauk (fleirtyding).
Lauk, vanleg lauk, kepalauk
|

|
Systematikk
|
Rike:
| Plantae
|
Rekkje:
| Magnoliophyta
|
Klasse:
| Liliopsida
|
Orden:
| Asparagales
|
Familie:
| Amaryllidaceae
|
Underfamilie:
| Alliaceae
|
Slekt:
| Allium
|
Art:
| A. cepa
|
Vitskapleg namn
|
Allium cepa
Linné, 1753
|
Lauk kan visa til ein rund planteknoll frå planter i laukslekta, men blir i daglegtala hovudsakleg brukt om kepa- eller vanleg lauk (Allium cepa). Lauk finst berre som kulturplante, men det finst nærskylde villaukar i Sentral-Asia.
Den vanlege lauken er utbreidd over heile verda. Han blir brukt rå, steikt, kokt i sausar og supper, sylta og på ei rekkje andre vis. Lauk er særs viktig i indisk matlaging, men blir ikkje rekna som vegetarisk av strenge hinduar og djainar, ettersom å hausta ein lauk drep planta.
Bakgrunnsstoff |
Kjelder |
Denne artikkelen bygger på «Onion» frå Wikipedia på engelsk, den 31. januar 2008.

Denne matartikkelen er ei
spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å
utvide han.
7YKJi4sMOOyxRujh,8N,HW X
Popular posts from this blog
For det lutherske bispedømet, sjå Nidaros bispedøme. Nidaros erkebispedøme var eit katolsk erkebispedøme med sete i Nidaros. Det vart oppretta av kong Olav Kyrre mellom 1070 og 1080 som bispedøme. Bispedømet vart opphøgd til erkebispedøme i 1153. Erkebispedømet vart innstifta av pave Anastasius IV i 1154, og var i funksjon fram til reformasjonen i 1537. Erkebiskopen sitt hovudsete var Erkebispegarden, rett ved domkyrkja Nidarosdomen. Frå 1152 til 1154 var Nicholas Breakspear i Skandinavia som paveleg utsending, og organiserte opprettinga av erkesetet. Innhaldsliste 1 Utbreiing og jurisdiksjon 2 Overhyrdar 2.1 Lydbiskopar 3 Biskopar 3.1 Biskopar 3.2 Erkebiskopar Utbreiing og jurisdiksjon | Kart over den nordiske kyrkjeprovinsen (1153-1387) Erkebispedømet omfatta i tillegg til Noreg øyane i vest i Noregsveldet. Nidaros var eit metropolitanerkebispedøme med fylgjande underliggjande bispedøme suffraganar: Bj...
Do VLANs within a subnet need to have their own subnet for router on a stick?
What are the differences between the usage of 'it' and 'they'?
Dragon forelimb placement
How do we improve the relationship with a client software team that performs poorly and is becoming less collaborative?
What typically incentivizes a professor to change jobs to a lower ranking university?
How to write a macro that is braces sensitive?
Modeling an IPv4 Address
Writing rule stating superpower from different root cause is bad writing
Can I ask the recruiters in my resume to put the reason why I am rejected?
Approximately how much travel t...
Tettstaden Birsay på Orknøyane. Ruinane av jarleplasset om lag midt i biletet. (Fotografi frå 2012) Utsikt mot Birsay og Brough of Brisay (fotografi frå 2009) Birsay er ein tettstad i eit sokn (parish) med same namn, nordvest på øya Mainland [Note 1] på Orknøyane, om lag 31 km frå Kirkwall. Staden er omtala fleire stader i Orknøyingasoga [1] , der han er kalla «Byrgesherad» (norrønt: Birgisherað ). Namnet skriv seg truleg frå elvenamnet Birgisá [2] . Innhaldsliste 1 Den gamle hovudstaden 2 Bispesetet 3 Jarlepalasset 4 Kjelder og utfyllande opplysningar 4.1 Notar 4.2 Fotnotar 4.3 Bakgrunnsstoff Den gamle hovudstaden | Hovudartikkelen for dette emnet er Torfinn Sigurdsson . Soknet er i dag i hovudsak ei jordbrukskommune men er mest kjend for dei mange kulturminna i området. Tettstaden Birsay blir gjerne omtala som «den gamle hovudstaden på Orknøyane» [3] , og ein viser d...